Tirsdag

På tirsdag hadde jeg min andre og tredje kjøretime. Skulle begynne klokken kvart på 12, og heldigvis bli hentet rett utforbi døren min. Så, jeg la meg i god tid i håp om å føle meg både opplagt og uthvilt. Men når jeg vet jeg må opp tidligere neste dag, fordi jeg vet jeg må gjøre noe, og jeg må være opplagt, går kroppen min inn i et slags stressmodus. Det skjer helt automatisk, og jeg ligger og prøver å kontrollere tankene mine med å tenke på rolige ting, at jeg gleder meg, at klokka fremdeles bare er ti osv. Det hjelper delvis. Så kl fem på 10, fem minutter før alarmen ringte, våkna jeg med ett rykk for at telefonen ringte, og pulsen min var på høygir. Viste seg at det var ME spesialisten som ringte meg. Virket ikke som han forsto hvor alvorlig problemet mitt er med NAV for tiden, så jeg ble både irritert og sint og klarte til slutt å få sagt hva jeg mente. Så han mente at det var lurt at jeg skal ned på sykehuset i Bergen igjen for oppfølging og ny undersøkelse! Pulsen min fortsatte å banke i vei etterpå, og kjente at hele kroppen bare var skikkelig skjelven og stressa. Ikke akkurat ett godt utgangspunkt for kjøretimen... Det gikk heldigvis bra! Men merket at mye av det han "plukket på" skjedde som ett resultat av at kroppen min stresset sånn.

Neste kjøretime er i neste uke, og jeg får kanskje muligheten til å øvelseskjøre i helgen! Da skal jeg øve på alt jeg fikk beskjed, og for ikke å snakke om å øve på teorien.. hjelp!