En evig kamp for forståelse i systemet

Jeg har så utrolig mye på hjertet at det holder på å sprekke, men jeg kan rett og slett ikke si noe særlig om det, annet en at etter forrige møte med nav og legen min, føler jeg meg både misforstått, såret og sint. Vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvem som kan hjelpe meg. Alt er en kamp. Det er ikke for ingenting at det sies at man må være frisk for å være syk. For hvem har vel kapasiteten til å kjempe mot systemet når man så vidt klarer å komme seg opp etter å ha sovet i 10-12 timer, mer utmattet en når man sovnet, og å ligge en halvtime-time i senga og bare forberede kropp og sinn på å lage seg frokost? Det er latterlig!