En ting som sjelden blir opplyst om ME, er at det er ulike typer
funksjonsnivåer. Det man oftest hører om, er de som er så dårlige at de må ligge i mørkt rom, og ofte med sonde og ørepropper. Så nå jeg, som for mange kan virke som om jeg fungerer bra, får høre "jammen du virker jo ikke syk", kjenner jeg at det brenner inni meg. Fordi selv om jeg akkurat på det tidspunktet kanskje klarer å være på en sammenkomst eller lignende, ser ikke de hvor mye det tar av meg. Hvor mange dager jeg må hvile etterpå. Hvor syk jeg ofte blir.
Ett eksempel på det er i dag. Jeg skulle til kiropraktor, og var ute i dårlig tid. I dag følte jeg at jeg hadde en relativt god dag, så i stedet for å vente på heisen som skulle dra meg opp fem usle etasjer, bestemte jeg meg for å gå opp i trappene i rolig tempo. Kjempe smart. Det er nå ca 6 timer siden, og kroppen er fortsatt stressa, og det føles ut som om kroppen tror at jeg fortsatt går i trapper. Jeg skjelver innvendig, er kvalm og føler meg skikkelig influensasyk. Det kjipe er at jeg fortsatt har ting jeg må gjøre. En helt vanlig dag. Nei, dette er ikke det jeg kaller for å være frisk, og nei, det er ikke bare å ta seg sammen!
Synsbedrag ;) Sånn vil jeg føle meg hver dag! Ja :D Drikker forresten chai latte. Namm namm :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar