Energisparing og hverdagsspenning!

Ett kjent faktum når man har ME er at man må spare energi. Noe som er utrolig vanskelig, men siden jeg i dag fikk tilbud om å prøve å klatre i klatrevegg, noe jeg aldri har gjort, har jeg tatt det super rolig for å klare å være med. Og det var så absolutt verdt det, men fy så ekstremt tungt det var! Men gøy! Nå er jeg så sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, og har vondt både her og der. Men var det verdt det? SÅ ABSOLUTT. Er jeg sovetrøtt? nei....

Innimellom er man nødt til å gjøre andre ting og rett og slett ha det gøy. Ellers gror man fast. Selv om man selvsagt får svi for det senere! Men nå kan jeg tenke tilbake på denne dagen lenge framover og tenke at dette var en skikkelig bra dag! Og jeg har nesten overvunnet noe av det jeg hater mest nemlig høyder! Det gikk bra så lenge jeg ikke så ned fant jeg ut! ;) Jeg har til og med bildebevis!

Ikke den beste bildekvaliteten dessverre. Men det er vertfall dokumentert! Nytt kamera står for øvrig på ønskelisten og skal kjøpes en eller annen gang! Utenom det måtte vi (jeg og hun jeg var med) først prøve oss på den gråe veggen til høyre der! Og vi som aldri før hadde klatra. For å si det sånn, jeg kom under hallveis! Veggen gikk jo plutselig utover, og jeg har absolutt ingen krefter i armene lengre, what so ever. It's all gone! Så det gikk mye bedre da vi fikk klatre på den veggen som var helt flat, og hadde masse enkle krønne STORE knotter, og da gikk det nemlig an å så å si bare bruke kraft fra bena! Mye enklere! Alt i alt, en bra dag! Nå skal det hviles!